Materialvalg og utforming i gammel stil i Barbu?
Hjertelig takk til Odd Longum som vil stemme mot blokker i Barbubukt. Kanskje er det deg som vil utgjøre den avgjørende tunga på vektskåla. Jeg synes alle politikere som føler seg ubekvem med å vedta blokker, må komme ut av skapet og si klart og tydelig nei til disse brutale betongblokkene i Barbu. Ikke skjule seg bak vikarierende motiver. Økonomi er ikke ett av dem da kommunen uten kostnader kan si nei. Man trenger heller ikke støtte Badeland. Men er man mot blokker må man naturligvis stemme mot en plan basert på et slikt konsept. Det hjelper ikke med en plen eller at kommunen får betalt for tomta si. Prosjektet går ut på det samme. 5-6 etasjes betongblokker der plenen blir oppfattet som privat (av beboerne i blokkene). De færreste turgåere søker til en plen plassert i skyggen fra både blokker og Nesheia. Det er jo den vestre delen av Barbubukt som tåler bebyggelse. I vest vil fjellet gjøre bebyggelsen mindre eksponert samtidig som innseilingen blir mindre berørt.
Her gjør man stikk motsatt ved å fremstille betongblokkene som reneste Thorbjørn Egners snakketegninger for å menneskeliggjøre dem. Men det er ikke slik de blir. Å vedta en reguleringsplan uten tydelige beskrivelser av hva som tillates, medfører at man ikke kan stoppe en byggesøknad basert på samme grunnlag som nå. Da først kan man ende opp i erstatningssøkmål fordi man kanskje må omregulere reguleringsplanen på nytt for å kunne stoppe planene.
Et utformingsprinsipp er å kreve at ny bebyggelse i Barbubukt skal bygges i tre. Siste vedtak fastslo at "materialvalg og utforming skal være mer i tråd med den gamle trehusbebyggelsen”, og om det innebærer et slikt prinsipp, er viktig å få avklart. Kan man forvente at vi får arkitektur som Rådhusbrygga og Arendals gamle rådhus i Barbu? Det ville vært langt bedre. Eller er dette kun et innsalgstriks for å få flertall for det samme uttrykket i betong?
Slik felt A i plankartet blir presentert, krysser de to blokkene lengst vest kommunens tomt mens Fiskeridirektoratet i sin innsigelse hevder at Fiskemottaket vanskelig kan kombineres med boliger fordi både fiskere og trailere kommer til alle døgnets tider og at den er plassert for nærme deres virksomhet. Dette innebærer at alle tre blokkene er i konflikt med nabotomtene. Da faller nok et argument bort.
Men har man adgang til å regulere hva private skal få lov til å bygge på sin egen tomt som i tillegg er i sjøkanten, foran antikvarisk bebyggelse og vil stenge innseilingen for inn- og utsyn?
Bingo. Det er jo nettopp derfor vi har reguleringsplaner, strandloven, kulturminneloven og plan- og bygningsloven med hensynssoner for at kommunene skal kunne styre sin kommunes forvaltning. Det er alltid kommunen selv som er premissgiver for hva og hvor den ønsker å skåne og satse så lenge den følger nasjonale retningslinjer og andre forskrifter.
Betongblokker i Barbu vil sende signaler til hele kystnorge at miljøvisjonen som råder i Arendal er basert på å bygge betongblokker i vannkanten, foran innseiling og antikvarisk bebyggelse, basert på et forfeilet miljøargument. Men har et slikt resonnement troverdighet? Hvor lenge tror dere en slik praksis vil smake godt? Er det noe med å skyte den siste ulven? Vil dette føre til at turismen blomstrer og attraksjonene skapes og folk stikker innom Arendal, den koselige sørlandsbyen? Byen som lærer av nye Drammen som derimot har brukt mange 10-år på å komme ut av et belastende renommé om byen man reiser forbi og aldri besøker. En drabantby og sorte får til Oslo. Selv med en av norges beste lakseelver rennende forbi som ikke ble sett på som en ressurs. Og med et utrivelig og trafikktungt sentrum med dårlig fremkommelighet. Men de gjorde noe med det. Ett av resultatene er at Torvet og handelen nå blomstrer og tuneller og fjellparkering har ført til at menneskene strømmer inn mens bilenes er borte fra gatene i bybilde. Og som resultat en økt bo- og stedskvalitet med forbedret levekår blant befolkningen.
Drammen erkjente at slik kunne de ikke fortsette. Folk vil jo ikke bo, etablere eller besøke slike steder. Trivselen og atmosfæren i Arendal forsvinner bit for bit i nye massive utbyggingsprosjekter i et tempo som gjør at ingen lenger har oversikt over hva de driver med. Det er jo kommet helt ute av kontroll. Ingen kvalitetssikring, premissgiving men tut og kjør. Der til og med en sentral politiker hevder at så snart han får tillatelse til å bygge ut sitt eget strandparadis, vil trekke seg ut av politikken. Og da er det fint å bane vei ved å opptre litt slepphendt for å bidra til å få realisert sin egen drøm.
Hvor er etikken? Fins det verdier og kulturforståelse igjen? Eller dreier alt seg bare om penger? Flere politikere virker mer opptatt av hvor mye man kan få ut av kommunens egen tomt fremfor å diskutere sakens realiteter. Hvis planene til Barbu brygge hadde vært berikende for kommunen, kunne vel kommunen spandert tomta eller leid den ut gratis som en gest for å støtte opp om positive byutviklingstiltak som skaper entusiasme, tilhørighet og tilslutning. Ikke det motsatte der nye større prosjekter i hovedsak oppleves som dårlige prosjekter for alle andre enn utbygger.
Et badeland i den vestlige delen vil kunne bli en magnet for tilreisende. Og kombinert med park og bystrand har denne planen bred tilslutning i befolkningen. At ikke alle biter er falt på plass, er et dårlig argument for å tillate ennå flere flattaksbygg i sjøkanten. Det trenger og bør ikke fortsette slik. Vi må spille på flere strenger.
Ærlig talt politikere i KrF, SP og AP. Kom ut av skapet, tenk dere om, si ja til Arendal og nei til blokker i Barbu. Da bevares samtidig deres forutsigbarhet og integritet ift. egne valgløfter.
Sverre Torjussen
Strømsbuneset
Felt A er kommunens tomt, BB=Barbu brygges 3 blokker markert i gult
